Kulde- og Varmepumpenytt Dette er et nyhetsbrev sender jeg ut som E-mail til dem som måtte ønske det. Påmelding til postmaster@kulde.biz Rekordsalg av luft-luft varmepumper i 2021? Og vil regjeringen gjeninnføre støtte til luft-luft varmepumper? Svaret har jeg ikke, men salgstallene blir nok høye for luft-luft varmepumper i 2021. Spørsmålet er hvor leveringsdyktige varmepumpefirmaene er. Den store drivkraften er naturligvis de ekstremt høye strømprisene, som ser ut til å vare ut året 2021 og videre i starten av 2022. For luft-vann varmepumper er utviklingen mer tvilsom, selv om varmeanlegg med fossilt brensel nå fases ut. Et helt nytt moment er at Regjeringen nå drøfter om Enova igjen skal gi støtte til luft-luft varmepumper. I dag gis det bare støtte til luft - vann varmepumper. Denne saken er ennå ikke avklaret. Smarte varmtvannsgrep kan minske strømregninga Energieffektivisering: Hvor mye varmt vann trenger egentlig ulike bygninger? Og hva kan vi gjøre for å minske behovet? Det er to av hovedspørsmålene som er besvart i forskningsprosjektet VarmtVann2030. Resultatene presenteres i to rapporter. Vi har dokumentert og foreslått tiltak for å redusere varmtvannsforbruket, energibruken og varmetapet i ulike varmtvannssystemer. Byggene vi har undersøkt er boligblokker, sykehjem og hoteller, det vil si bygninger med et stort behov for tappevann, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen.   Støtteordning for solcellepaneler i landbruket Innovasjon Norge har fått nye retningslinjer frå og med år 2021 innan Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket.  Det er nå opning for at IN kan gje støtte til varmepumper og solcelleanlegg under ordninga Fornybar energi i landbruket. I 2022 er den nasjonale ramma for Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket på 107 mill. Grunnen til at Innovasjon Norge nå også støtter reine solcelleanlegg er at landbruket i større grad må ta aktivt grep for å redusere klimaavtrykket i matproduksjonen.  Solcellene har dessutan vorte billegare og meir effektive dei siste 5 – 10 åra. IN kan derfor gje støtte til kortreist energiproduksjon, dvs energi som blir brukt på gardsbruket. Finansiering av støtte til solenergi kjem inn under det vi kallar gardsanlegg med næringsformål. Eit krav her er mellom anna at det er aktiv landbruksdrift på garden, samt eit forbruk på minimum 25 000 kWh i næringssamanheng. Økende protester mot den nye nettleie-modellen Det stilles nå spørsmål om den nye nettleie-modellen selskapene innfører fra nyttår, egentlig er utredet. – Ja, det er den, sier statsråden. – Nei, det er den ikke, sier Varmepumpeforeningen. Hurra for høye strømpriser - et godt klimatiltak Nordmenn raser over de høye strømprisene. Det høres nesten ut som om dette er verdens, i hvert fall Norges undergang. Prisstigningen skyldes blant annet den usedvanlig lave fyllingsgraden i våre vannmagasiner oppe i fjellet. Også overføringslinjene for strøm til utlandet er upopulære, selv om de på sikt gir staten (men ikke forbrukerne) gode inntekter. Men man hører ikke et eneste ord om hvor viktig høy energipriser er i arbeidet med å redde klimaet. Nå blir det kanskje slutt på nordmenns utrolige energisløsing med billig strøm. Man har nærmest sett på strøm som en "gratis gode", hvor man fritt kan sløse med strømmen. Når vi har hytter som har på utelyset hele året, når vi har et hav av lysende trær fra før jul og frem til påske og aldri slår av lyset i rom vi forlater, så føler vi nok ikke de høye strømprisene så alt for tungt. For øvrig har vi fortsatt noen Europas laveste strømpriser. Og hva med alle de mange i Europa som lider p.g.a. høye gasspriser, som Norge skor seg godt på i disse dager. Får vi ned sløsingen i Norge, kan man benytte mer strøm til å fase ut fossilt brensel i det øvrige Europa. Man bør også satse enda mer på enøk tiltak og energibesparende varmepumper. Det satser f.eks. EU tungt på. Dype energibrønner med varmepumper en løsning? En kilowattime spart er bedre enn en kilowattime produsert, selv om det er fornybar energi. For selv installasjoner av fornybar energi krever en del energi. Men dessverre ser ut til at energisparing nærmest er blitt uteglemt i de hissige klimadiskusjonene. Med skikkelig dype energibrønner og bergvarmepumper drevet med fornybar strøm, kan det spares store mengder energi. Med dype energibrønner til f.eks. oppvarming vil man få varmepumper med svært høye COP fordi det er snakk om meget små temperturløft. Også utviklingen av dype energibrønner er i stadig utvikling. Spørsmålet er hvordan vi skal få våre politikere til å forstå dette Reversible R290 propan varmepumper Fremtidssikre industri varmepumper Danske Aircold tilbyder bæredygtige varmepumpe systemer, som sikrer optimal opvarmning, der med grøn teknologi ikke medfører negative klimaforandringer. Aircold's reversible luft-til-vand R290 propan varmepumper er kompakte enheder, der ved modtagelse leveres som driftsklare plug & play løsninger, som straks kan tilkobles vandkreds. Aircold's reversible varmepumper kan både anvendes for opvarmning og nedkøling. Aircold's plug & play propan varmepumper er ideelle til forsyning af køleflader og varmeflader i ventilationsanlæg, fancoils, kalorifere mm. Aircold's industrielle luft-til-vand R290 propan varmepumper kan leveres fra 10 kW og op til 800 kW. For mere information: Tlf.:0045 5350 0966  aircold@aircold.dk Etterspørsel etter kjøleløsninger øker, spesielt i by- og sentrumsområder Hvordan kan dette løses i tettbygde områder der alle tak helst skal være grønne med plass til rekreasjon, solenergi og regnvannsmottak?  Fortum Oslo Varme og Erichsen & Horgen AS har utført en konseptstudie der de har sett på innovative kjøleløsninger. Iren Aanonsen i Fortum Oslo Varme og Monica Havskjold i Erichsen & Horgen AS mener det finnes gode alternativer for kjøleforsyning, men ikke én løsning som passer overalt. En viktig faktor er hvordan varmeforsyningen i området er løst.I Oslo og andre byer er det et tydelig ønske om blå/grønne tak. Det utfordrer tradisjonelle løsninger for kjøleproduksjon med tørrkjølere på taket. Lokale løsninger basert på boring av energibrønner er heller ikke enkelt i slike hvordan skal byggene få dekket sitt kjølebehov? Innhentet ny informasjon For å utvikle energieffektive løsninger, må vi ha bilde av nåsituasjonen. Det finnes lite publisert informasjon om kjøling i bygg i Norge. I studien ble det derfor innhentet kjøledata for blant annet 21 bygg i Oslo og Bærum Konklusjon er at effektbehovet for kjøling i mange bygg er lavere enn normtall skulle tilsi, mens energibehovet er høyere. Dette medfører ofte overdimensjonering av installert kjøleproduksjonsanlegg, noe som er fordyrende og dessuten krevende å drifte. Det er fullt mulig å redusere behovet for maksimal effekt for kjøling. I og med at kjølebehovet sommerstid i stor grad følger utetemperaturen, vil det være et relativt lite antall timer der effektbehovet er spesielt høyt. Forretningsutvikler Iren Aanonsen i Fortum Oslo Varme og avdelingsleder Monica Havskjold i Erichsen & Horgen AS   Løsninger Installasjon av et lokalt døgnlager for kjøling kan redusere spisslasten med 60-70 prosent, men dette krever ekstra plass, noe som kan være både kostbart og vanskelig å få til i praksis. Ventilasjonskjøling er frikjøling så lenge utetemperaturen er lavere enn ønsket tilluftstemperatur, Den er derimot svært effektkrevende ved høye utetemperaturer og høy luftfuktighet. I Oslo-området ser en stadig høyere forekomst av perioder med høye lufttemperaturer og høy fuktighet. Derfor kan strategier for å begrense luftmengder og heller prioritere lokal kjøling bli stadig mer aktuelt her Basert på vurdering av kostnader og miljøgevinst kom en løsning med tradisjonell fjern kjøling kombinert med lokale CO2-varmepumper til tappevannsberedning best ut. De lokale varmepumpene lager tappevann ved å trekke varme ut fra kjølenettet. Dette betyr at en utnytter «begge sider» av CO2-varmepumpen, noe som har en gunstig effekt på systemets samlede energibruk (kjøpt energi Norsk Kjøleteknisk Møte 2021 en stor suksess Norsk Kjøleteknisk Møte ble avholdt på Quality Airport Hotel Gardermoen i Oslo og var en stor suksess. Til tross for etterdønninger etter koronaåret hadde man samlet hele 250 deltakere, og møtet var som vanlig teknisk meget interessant.  På generalforsamlingen ble følgende valgt til Styre, Teknisk Råd og Valgkomite: Styret Leder: Armin Hafner Nestleder: Erik Hoksrød  Styremedlemmer: Guro Solem, Henriette Kristiansen, Terje Nybø, Øyvind Skulstad Teknisk råd:  Leder: Sindre Olsen  Rådsmedlemmer: Maria Helen Larsen, Vegard Klungtveit, Rune Grytnes, Trygve M. Eikevik Valgkomiteen:  Lennart Kohlstrøm og Gjermund Vittersø Nyhetsbrev: Generalforsamlingen vedtok også at man ville tilby Nyhetsbrevet Kulde og Varmepumpenytt til alle foreningens medlemmer. Kvinnene kommer: Guro Solem og Henriette Kristiansen er valgt inn i Styret og Maria Helen Larsen i Rådet NKM 2022. Neste Kjøleteknisk møte finner sted i The Edge i Tromsø 22- 29 april 2022 Nytt Æresmedlem: Nytt æresmedlem er Sigmund Jenssen. Sigmund er en meget engasjert kuldeentusiast som har jobbet i bransjen i mange tiår. Som pensjonist jobber han som dugnadskonsulet i bransjen og hjelper til at bærekraftige kuldeanlegg med CO2 og hydrokarboner blir laget i Norge og implementert i flere demonstrasjonsanlegg. (NTNU, Rørosmeieri, etc.) Han stiller opp når ENOVA, NFR eller EU søknader skal formuleres for bedrifter og ikke minst til alle NKM,  Han æres for sin store innsats for Norsk Kjøleteknisk Forening Driftskonferansen 2021 Driftskonferansen er Norges største konferanse om forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. I år holdes konferansen på Color Magic, som går fra Oslo til Kiel 8. desember og tilbake 10. desember 2021.   Vil endre navnet på fagskoletilbudet «KEM» til «VVS- og klimateknikk» Om Oddgeir Tobiassen, Rørentreprenørene Norge, Roy Peistorpet, Fagskolen Innlandet og Rune Brattland, Fagansvarlig KEM Fagskolen i Agder, får det som de vil, vil fagskoletilbudet KEM fra høsten 2022 endres til VVS- og klimateknikk. Det nye navnet er mer beskrivende for studieretningen, og brukes blant annet av UIT, NTNU og bransjen for øvrig Nedgangen fortsetter for bergvarme og luft-til-vann-varmepumper Antall solgte enheter av bergvarme- og luft-til-vann-varmepumper har ikke vært lavere i første halvår siden 2011, viser tall fra Prognosesenteret. Etter toppåret 2019 har pilene pekt nedover for salget av luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper. Samme veien har det gått med Enova-støtte til denne typen varmepumper. Inntil 10 000 kr til bergvarmepumpe er det eneste som gjenstår av det som var de suverent mest populære støtteordningene til boligeiere. En del går til å erstatte eldre varmepumper, enkelte til kunder som ikke er fornøyde med bioolje. Hvis Enova hadde gjort noe med tilskuddet, hadde det hjulpet mye. Det er fortsatt mange tusen som fyrer med olje, det er det ingen tvil om Første halvår var salget det laveste på ti år for luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper, viser tall fra Prognosesenteret.   Men knallsterke tall for luft-til-luft-varmepumper Salget av luft-til-luft-varmepumper i første halvår ble tidenes beste, med 28 % flere solgte enheter enn i toppåret 2019. Ønske om komfort er med på å drive veksten for luft-til-luft-varmepumper, ifølge signaler fra bransjen.  En kald vinter kombinert med høye strømpriser ga god vekst for luft-til-luft-varmepumper i første kvartal – og trenden fortsatte i andre kvartal. Totalt ble det solgt  over 42 000 enheter, viser ferske tall fra Prognosesenteret. Analyser vi har gjort tidligere viser at det er en klar sammenheng mellom høy strømpris og salgstall for luft-til-luft-varmepumper, og strømprisene er fortsatt høye. Samtidig vet vi at utskiftingsmarkedet slår til for fullt, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening. Signaler fra bransjen peker på disse faktorene som drivere for salget: Mange har også brukt boligen mye mer på dagtid enn før, og kanskje tatt i bruk større deler av huset. Da ønsker man mer komfort, og installerer varmepumpe. Stadig flere vil også ha varmepumpe til komfortkjøling, poengterer Rolf Iver Mytting Hagemoen. Ny Norsk Standard for bygningers energiytelse på høring NS 3032 Bygningers energiytelse – Beregning av effektbehov: NS 3032 gir en beregningsmetode som tar hensyn til samspillet mellom bygningskroppen og bygningens tekniske systemer for varme, kjøling og energiproduksjon. Forslaget til standard er på høring til 30. september. NS 3032, erstatter formelt ingen eksiterende Norsk Standard. Derimot har standarden NS 3032 Bygningers energi- og effektbudsjett fra 1984 vært tilbaketrukket siden 2007. Denne nye standarden er en videreføring av den fra 1984, men med et omarbeidet og utvidet formål. NS 3032 viser metode for å beregne effektbehovet til varme- og kjølesystemer i bygninger. Standarden kan også benyttes til å beregne bygningers forventede elektriske effektbehov, eller effektbehov til andre energikilder som fjernvarme, fjernkjøling og biovarmeløsninger. Standarden er tilpasset dynamiske beregningsprogrammer. Standarden viser til de europeiske standardene som er utarbeidet for bygningsenergi-direktivet (EPB-standardene). Standarden er relevant til å: vurdere om bygningen tilfredsstiller et bestemt kravsnivå for effektbehov dokumentere teoretisk effektbehov vise et typisk nivå på eksisterende bygningers effektbehov dokumentere egenprodusert effekt fra stedlige energikilder optimalisere effektytelsen til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger eller spesifiserte bruksbetingelser vurdere virkningen av mulige effekttiltak på eksisterende bygninger ved å beregne effektbehovet med og uten effekttiltak, både med hensyn til redusert effektbruk og reduserte effektkostnader beregne effektbudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen og lokale klimadata Flexit lanserer Ny serie ventilasjons-aggregater til næringsbygg ProNordic er en helt ny serie lagerførte ventilasjonsaggregater til næringsbygg. Aggregatserien kommer i 15 ulike modeller som er energieffektive og stillegående med luftmengde fra 780 m3/h til 6000 m3/h. ProNordic serien erstatter Albatros og først ut er modellene S100R, S140R og S180R. Flexit vil under høsten lansere flere modeller fortløpende. ProNordic-serien er en betydelig oppgradering og teknisk videreutvikling av Flexit aggregatsortiment til næringsbyggsegmentet. Hele sortimentet av store aggregater har gjennomgått en betydelig oppgradering og modernisering av ytelser, installasjonsvennlighet og fleksibilitet. ProNordic S100 ProNordic er er en serie fleksible, kompakte og installasjonsvennlige ventilasjonsaggregat som finnes både som S-modeller med topptilkobling og L-modeller med sidetilkobling. Aggregatene leveres som høyrevariant, men kan på plass enkelt endres til venstrevariant. Varmebatteri (el/vann) og annet tilbehør leveres separat, opplyser Flexit i meldingen. Aggregatenes kompakte fysiske mål forenkler inntransporten og gjør produktene fleksible og tilpasningsdyktige til de fleste installasjoner. De kan også bestilles ferdig konfigurerte etter egne preferanser, men da med noe leveringstid. ProNordic er oppdatert med ny automatikk, Siemens Climatix CS2500. Man kan velge mellom to ulike styrepanel; ProPanel som er standardpanel og ProTouch som er et touchpanel fra Siemens (Android) med app for lokal kobling til produktet. Varmepumpen som kan endre farge Stadig flere ønsker seg en varmepumpe som passer til interiøret i hjemmet. Men til nå har det vært magert med modeller som ivaretar både design og ytelse. Mange har kviet seg for å kjøpe varmepumpe nettopp på grunn av utseendet, eller har forsøkt å gjemme den bort så godt det lar seg gjøre. Det trenger man heldigvis ikke lenger å tenke på. Toshiba Signatur er den første varmepumpen fra Toshiba med utskiftbare fronter i tekstil. Frontene finnes i mange lekre farger. Maler du veggen eller bytter ut sofaen din, skifter du enkelt tekstiltrekket selv til ønsket farge i løpet av få minutter. Tanken bak Toshiba Signatur er at den skal være en naturlig del av veggen. Designerne har gitt den en slank form med avrunding på begge sider for å oppnå denne visuelle effekten. Stort potensial for Energisparing tilknyttet varmtvann Mange ting kan gjøres for å bruke mindre energi på å varme opp vann, viser ny forskning. To nye rapporter presenterer resultater fra forskningsprosjektet VarmtVann2030 Energi til tappevann i det norske lavutslippssamfunnet. Prosjektet har vart i fire år, fra 2017 til 2021. Det overordnede målet har vært å øke kunnskapen om det reelle varmtvannsbehovet for ulike typer bygninger. Sentrale forskningsoppgaver har vært å dokumentere og å foreslå tiltak for å redusere varmt-vannsforbruk, energibruk og varmetap i varmt-vannssystemer. Fokuset har vært på boligblokker, sykehjem og hoteller, det vil si bygninger med et stort behov for tappevann, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen. Mye å spare på riktig utforming, dimensjonering og drift  Rapporten SINTEF Fag 80 presenterer resultater som omhandler energibruk til produksjon av varmt tappevann. Her sammenfattes resultater fra detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruk og varmetap. Videre foreslås tiltak for å redusere energiforbruket til varmtvann. Resultatene viser at riktig utforming, dimensjonering og drift av varmtvannssystemer gir et betydelig potensial for energisparing, og at det er viktig å legge mer vekt på dette både under prosjektering, bygging og i driftsfasen. Dagens dimensjoneringspraksis har forbedringspotensial  Prosjektresultater som gjelder dimensjonering av rørsystemer, er beskrevet i SINTEF Fag 81. Rapporten sammenfatter resultater fra detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruk og dimensjonering av rørsystemer. Blant konklusjonene er at dagens dimensjoneringspraksis har forbedringspotensial og bør tilpasses bedre til dagens rørmaterialer, tappesteder og forbruk. Beregningsmetodene i NS 3055:1989 overestimerer største samtidige vannmengde for fordelingsrør, sammenlignet med målte verdier. I tillegg viser målingene at det sjeldent er behov for maksimale vannmengder. Majoriteten (99,9 %) av de målte vannmengdene i byggene er betydelig lavere enn det enkelte byggs maksimale vannmengde i måleperioden. Fakta om prosjektet VarmtVann2030 er et KPN-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd via ENERGIX-programmet og 10 næringslivspartnere. SINTEF og NTNU har samarbeidet med Drammen Eiendom KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Boligbygg Oslo KF, OBOS, Olav Thon Gruppen, Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group. NemiTek starter eget bærekraftsprogram Hvordan kan bygg- og eiendomsbransjen gjøre det økende fokuset på bærekraft til et konkurransefortrinn? Både myndigheter, investorer og banker er i ferd med å stille stadig strengere krav til bærekraft, men vi opplever at mange er søkende til hvordan de skal håndtere dette i sin virksomhet, sier Isak Oksvold. Sammen med Gunnar Grini, som til vanlig er bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, etablerer han nå et nytt ledelsesprogram om bærekraft for bygg- og eiendomsbransjen. Programmet man nå etablerer er et praktisk program hvor deltakerne vil få innsikt i hvordan de kan jobbe operativt med slike spørsmål. Han har jobbet med miljø- bærekraftspørsmål i hele sitt voksne yrkesliv og er en av landets mest erfarne og kompetente ressurser innen feltet. Programmet vil ta utgangspunkt i praktiske problemstillinger som viser hvordan man kan operere og styre virksomheten i en for mange svært hektisk hverdag. Man skal vise deltakerne hvordan bærekraft kan bli et fortrinn for deres selskap, hvordan de kan gjøre bærekraft lønnsomt og tjene penger på det. Programmet består av fem moduler som tar for seg ulike temaer. Det begynner med en 1) introduksjon til bærekraftledelse og virksomhetsstyring før man går videre på 2) Rammevilkår og regelverk, 3) Prosjektutvikling, 4) Strategi, rapportering, formidling og kommunikasjon før det hele avsluttes med 5) Workshop/gruppearbeid. Etter å ha gjennomført programmet skal deltakerne være rustet til å utforme en robust bærekraftstrategi for egen virksomhet I programmet kommer vi man gå i dybden på EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans. Måtte overnatte i container i Jotunheimen i 14 kuldegrader for å bevise varme-pumpekvalitet- Kampanjen «Behagelig inne, uansett ute», som reklamebyrået We Are Live (WAL) og varmepumpeleverandøren Mitsubishi Electric står bak, går i disse dager live på blant annet YouTube, VGTV, DB-TV og sosiale medier. Markedssjef i Mitsubishi Electric, Tommy Nilsen, forteller at de plasserte sin egen produktssjef i containeren fra reklamefilmen for å bevise kvaliteten på produktet. Denne kampanjen vil man skal tydeliggjøre at Mitsubishi Electric har de tøffeste varmepumpene på markedet. Hvis den varmer opp en uisolert shippingcontainer midt i Jotunheimen, i februar - ja, da varmer den nok opp ditt hus eller hytte også, uansett vær. Og for å virkelig bevise kvaliteten måtte naturligvis vår egen produktsjef overnatte i containeren i løpet av opptaksdagene, sier Nilsen. Fremtidens intelligente beredere gjør dem kapable til å lagre energi som et termisk batteri Høiax er kjent for å være en ledende aktør innen produktutvikling og innovasjon, og har lenge hatt appstyring på både gulvvarme og varmepumper. Varmtvannsberederen har derimot kun vært en passiv komponent i boligen; en installasjon som sørger for tilstrekkelig varmt vann til husstanden. Den tiden er snart forbi. Nå har nemlig Høiax utviklet fremtidens intelligente beredere, som gjør dem kapable til å lagre energi som et termisk batteri. Hva innebærer dette? Strømprisene varierer nå ofte mye i løpet av et døgn, gjerne avhengig av hvor stor belastning det er på strømnettet. Når strømmen er på det rimeligste eller du har tilgang til egenprodusert strøm via solcelleanlegg, kan du velge at berederen skal øke temperaturen i tanken automatisk i forhold til det du vanligvis har som setpunkt. Du bruker med andre ord energi kun når den er som billigst. Når vannet oppnår en gitt temperatur, slår den seg av og behøver ikke koples på igjen på mange timer. Når du tapper vann på tidspunkt hvor strømmen er dyr, synker temperaturen i berederen gradvis uten at den slår seg på. Dermed unngår du å bruke energi på varmtvannet i dette tidsrommet. Kort fortalt så varmer du vannet ekstra når strømmen er billigst, og bruker den når strømmen er dyrest, Det er to store trender i kuldebransjen nå Den ene er naturlige kuldemedier, den andre er energy as a service – energi som en tjeneste. I tillegg kan vi nevne lokale energisentraler, sier administrerende direktør Guro Solem i Winns. Hvis man tror på denne virkelighetsbeskrivelsen, , er Winns perfekt posisjonert for vekst. Helt siden Winns ble startet i 2010, har forretningsideen vært å skape klimanøytrale og kostnadsbesparende energisystemer. Selskapet opererer på et bredt spekter av markeder og har systemer som varmer opp og kjøler ned hoteller, borettslag, næringsbygg, kjøpesentre, meierier, sportsarenaer, helsehus og offshore-plattformer. Bare for å nevne noe. Dessuten kan de skilte med noen imponerende referanseoppdrag. Nordisk initiativ mot smugling I takt med at kvotene blir strammere og avgiftene høyere, øker risikoen for at F-gasser blir ulovlig importert, også i Norge. Miljødirektoratet satte sammen med sine nordiske partnere  saken på dagsorden i slutten av januar. Noen miljøorganisasjoner har estimert at ulovlig import kan utgjøre så mye som 15–20 prosent av tillatt importkvote til EU, mens EU-kommisjonens undersøkelser tilsier at det er langt lavere. Kommisjonen er likevel tydelige på at det skjer ulovlig import og handel og jobber intensivt med å stoppe det, sier Gaustad. Gjør det enklere å montere varmepumper Daglige leder Are Haugen i Grøntklima er kommet ut med en ny oppfinnelse, en vibrasjonsdemper som er spesialdesignet for varmepumpemontering. I dag monteres varmepumpene primært med gummidempere. De som har villet ha noe bedre, har brukt en fjærdemper. Vi har spunnet videre og laget en fjærdemper som er produsert av, med og for varmepumpemontører, sier Haugen. De er rustfrie og UV-bestandige. Det som er spesielt og som ikke finnes fra før, er at den er regulerbar i høyden, sier han, og kaller det «unikt». Når du monterer på brakettene – hvis veggen ikke er helt rett og brakettene ikke i vater, må du legge under skiver for å få varmepumpen i lodd og vater. Her kan du justere alle fire sidene med vibrasjonsdemperen, forklarer Are Haugen. Den har fått navnet Easyinstaller. Grøntklima har brukt over to millioner kroner på å utvikle den. Prøvepartiet gikk ut rekordraskt. Nå i mai kommer den første hele containeren til Norge, og planen er at produktet skal videre ut i resten av Europa. For å utvikle og selge Easyinstaller lanserer Haugen og Grøntklima et nytt varemerke: Cooltools. CO2-varmepumper Smart for hoteller i nordlige strøk Forskere har studert energiforbruket hos 140 hoteller i Norge og Sverige. Med CO2-varmepumper kan hoteller redusere energiforbruket med ca. 60 prosent. Hotellbransjen har et høyt energiforbruk, noe som bidrar til den globale oppvarmingen. Forskere har undersøkt energiforbruket, tilgjengelige energikilder og oppvarmingssystemer over en femårsperiode i hotellsektoren. To viktige funn fra studien: Hoteller med varmepumper bruker 20 prosent mindre strøm til oppvarming per kvadratmeter CO2-varmepumper i hoteller kan redusere varme- og kjølebehovet med opp mot 60 prosent Ny kulde og ventilasjon linje i Vestland! Sammen med en rekke lokale bedrifter tok VKE i desember kontakt med Vestland fylkeskommune for å få opprettet en linje for kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk. Bransjen har nå muligheten til å gjøre dette til en realitet. For omtrent 10 år siden ble kuldelinjen ved Bergen Maritime vgs nedlagt på grunn av mangel på læreplasser. I årene etter har bedriftene i regionen hatt problemer med å skaffe nok fagutdannede til en bransje i stadig vekst. Vestland fylkeskommune står i dag uten utdanningstilbud innen kulde- og varmepumpeteknikk, og elever som ønsker å utdanne seg til kuldemontører må i dag søke seg til skoler i andre fylker. De nærmeste skolene ligger i Stavanger og Ålesund. Etter at fylkeskommunen mottok brevet, svarte de raskt og var veldig interessert i å høre bransjens budskap. I begynnelsen av februar ble det avholdt et møte hvor VKE og to representanter fra bedriftene i regionen møtte representanter fra fylkeskommunen og hovedutvalg for opplæring og kompetanse. Budskapet er at bransjen leverer viktige tjenester til store deler av næringslivet i fylkeskommunen, og den pågående pandemien har vist hvor viktig tjenestene vi leverer er for samfunnet sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE. Dette var et budskap som også fylkeskommunen var enig i. Om  bedriftene stiller opp som opplæringsbedrifter med tilstrekkelig antall læreplasser, så vil fylkeskommunen kunne opprette en ny linje for Vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk forteller Rønning. Læreplassgaranti! Den beste måten for å forsikre fylkeskom-munen om at bransjen har nok læreplasser er å stille en lære-plassgaranti. Da garanterer bransjen at elever som tilfredsstiller noen minimumskrav får læreplass. Kraveneer er: •bestått alle fag •karakter 3 eller høyere i programfagene •gjennomført yrkesfaglig fordypning •vise motivasjon og interesse for lærefaget ved et intervju mot slutten av Vg2 •aktiv søker til læreplass •kandidaten kan ha maksimalt 10 dager fravær medregnet timefraværet for hvert skoleår.  Her har vi mulighet til å få opprettet et utdanningstilbud det er stort behov for i regionen, sier Rønning. VKE kommer til å ta initiativ ovenfor bedriftene for å få samlet sammen tilstrekkelig antall læreplasser som bransjen kan garantere for. Dette er elever med læreplass fra Innlandet, men  dette ønsker VKE også å få til  i Vestland. Ledig faglærerstilling ved Trondheim høyere yrkesfagskole Det er en ledig stilling som koordinator/faglærer ved linje for KEM - Klima, energi og miljø i bygg- ved Trøndelag høyere yrkes-fagskole på Byåsen i Trondheim. Skolen tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning med følgende fordypninger: automatisering, elkraft, kulde- og varmepumpe-teknikk, matteknikk, verdiskapning i lokalmat, dekksoffiser, maskin-offiser og KEM (klima, energi og miljø i bygg) Skoleåret 2020-2021 er det ca. 230 studenter og ca. 25 ansatte ved fagskolen.  Vi har ledig  inntil100 % fast stilling som Koordinator/faglærer/veileder ved linje for KEM (Klima, energi og miljø i bygg). Ca 40% av stillingen er undervisningsstilling. KEM er et nett og samlingsbasert deltidsstudie der studentene går 1. og 2. år ved avdelingen i Stjørdal før de kommer hit til Trondheim for 3. og 4. år.   Undervisning og arbeidssted er Trondheim fagskole men informasjon om studiet finner man på hjemmesiden www.thyf.no under Stjørdal Fagskole. Stillingen innebærer at man første året må bruke tid til å få i gang studiet. De fleste faglærerne er allerede på plass men avtaler om bedriftsbesøk, planlegging av samlinger og timeplaner er ting som vil ta tid første året. Andre året er den som blir tilsatt tiltenkt en rolle som veileder med oppfølging av studentene mens de jobber med fordypning og hovedprosjekt. Tema det skal undervises i vil være: VVS-prosjektering og systemforståelse samt kulde og klimarelaterte emner, Alt etter kvalifikasjoner til den som blir ansatt. For mer informasjon om skolen henvises til hjemmeside. www.thyf.no Avdelingsleder Trondheim, William Eide, Tlf. 952 29 168 Tiltredelse 15.08.2021 Spesiallaget molekyl kan lagrer varme i 18 år Et spesiallaget molekyl kan lagre varme i 18 år. Nå prøves det ut som boligoppvarming.  Det lagrer solenergi. Det kan transporteres uten at særlig mye energi går tapt. Og det kan slippe ut varmen når den trengs. Molekylet som svenske forskere har designet, har vakt stor interesse. Nå er det blitt del av et EU-prosjekt som skal utvikle prototyper slik at det kan brukes i større skala – for eksempel til å varme opp boliger. Systemet har fått navnet Most – Molecular Solar Thermal Energy Storage Systems. Det som er så spennende, er at vi kombinerer spisskompetanse i molekyldesign med kunnskap om hybridteknikk for å fange inn energi, om teknikk som slipper fra seg varme og om design av lavenergibygninger, sier Kasper Moth-Poulsen. Professoren er sjef for avdelingen for anvendt kjemi på Chalmers tekniske høyskole i Göteborg. Han bygger teknikken på et molekyl som endrer seg når sollyset treffer det. Da blir det til en energirik isomer. Det vil si et molekyl som består av de samme atomene, men atomene er bundet sammen på en annen måte. Så kan denne isomeren lagres og brukes senere. Det betyr for eksempel at solvarmen fra dagen kan brukes til å varme opp bygningen om natten – eller at sommersol kan lagres til det trengs oppvarming når vinteren kommer. En spesialdesignet katalysator henter ut den lagrede energien i form av varme. Den kan varme opp væske så den blir opptil 63 grader varmere, men forskerne tror de kan komme opp i en temperaturøkning på 110 grader. Løsningen kan kobles til tradisjonell, vannbåren varme. Nå har Chalmer-forskerne fått 45 millioner kroner til å starte opp et EU-prosjekt og vise at de kan bruke energilagringen i praksis. Kilde: Nemitek.no Fortsatt mye igjen av varmepumpemarkedet Potensialet for nye varmepumpeinstallasjoner i boliger er betydelig i årene framover, poengterer senior makroanalytiker David Lund i Prognosesenteret. Totalt falt antall solgte varmepumper med 13 % i 2020, viser tall Prognosesenteret presenterte på et seminar i regi av Norsk Varmepumpeforening 4. mars. Det er ikke krisenivåer, poengterer Lund. Hvordan salget blir i 2021 synes Lund det er vanskelig å si noe konkret om, fordi ulike drivkrefter trekker i ulike retninger. Blant annet har strømprisen gått opp, mens boligomsetningen ser ut til å gå ned.Trendframskrivningene antyder at varmepumpesalget blir litt høyere enn det var i fjor, forteller Lund.  Prognosesenteret har laget framskrivninger av gjenværende markedspotensial for tre ulike nivåer.  Om man tror på lavt eller høyt scenario, er det fortsatt mye igjen å installere, fastslår Lund. Hver tredje er utskifting Markedet for utskifting forventes å vokse i mange år før det flater ut. I fjor gikk om lag hver tredje varmepumpe til å erstatte en gammel eller defekt varmepumpe.  Den andelen vil øke, gitt at levetiden er som oppgitt og at folk bytter en varmepumpe når den går i stykker, sier Lund. Om ett til to år vil antallet erstatningssalg overstige ny-installasjoner, om prognosene slår til. 15 % går til nye boliger Installasjon av luft-luft varmepumper i nye boliger utgjør til sammen ca 15 %. I dette inngår varmepumper installert i løpet av fem år etter boligen er ferdig.  Bare 4 % selges til nye boliger før overtakelse. Så det ser ut til å være muligheter ved å komme i inngrep med boligprodusenter og utviklere, mener Lund.

 

Kaldere frossenfisk, ikke - 18C men, - 40C

Vanlig fryselagring er langt fra optimal, viser omfattende forskning på frysing og tining. Lavere frysetemperatur kan gjøre en stor forskjell.
Minus 18 er ikke kaldt nok
Frysing tar bort litt av kvaliteten til fisk, fordi iskrystallene som dannes i fisken under frysing skader fiskemuskelen. Men nå vet forskerne hvordan disse skadene kan begrenses slik at effekten blir mye mindre.
Både i industri og i hjem verden over er det vanlig å fryse mat ved minus 18-20 grader. Men dette er ikke optimalt - det viste forsøkene hvor fisk ble lagret ved minus 20 og minus 40 grader.Mens vanlig frossenfisk hadde tapt mye kvalitet allerede etter seks måneder, holdt fisk som ble fryst inn på minus 40 °C fortsatt høy kvalitet etter to år

MR-bilder av fiskeprøver som er frosset inn ved minus 40 °C (øverst) og minus 20 °C (nederst). Analyser av bildene markerer skadet vev i oransje.

Hydrogen, solceller og batterier som energiløsninger til Kildn havn på Askøy

Energisamspill på Kildn. Illustrasjon: COWI
En ny rapport fra COWI viser at lokale fornybare energiressurser ved Kildn kan brukes i et samspill for havnens bygninger og tran-sport. En nullutslippshavn er målet. COWI skal jobbe for at Kildn skal nå visjonen om å bli verdens første nullutslippshavn for sjøgående passasjertrafikk og arena for forskning og grønn havneutvikling. Kildn skal være en nullutslippshavn som i størst mulig grad skal være selvforsynt med kraft gjennom innovative løsninger for energistyring, produksjons- og -lagringsløsninger. Denne rapporten tar for seg energiløsninger til bygningsmassen for havnen og transport. Rapporten kartlegger et stort potensial for å kle fasade og tak til bygningsmassen med solcellepanel tilsvarende nær 25 000 kvadratmeter (24 432 m²) i kombinasjon med sjøvannsvarmepumper til oppvarming og kjøling, og lagring av strøm i batterier. Disse løsningene kan dekke alt energibehovet knyttet til bygningsmassen, ifølge rapporten. For de store energimengdene knyttet til landstrøm og lading av fartøy, må det tilføres energi i form av andre energibærere, som tilknytning til kraftnettet.

Hevder billig LED-lys dreper 99,9 prosent av coronavirus

At ultrafiolett lys kan drepe virus og bakterier er ingen nyhet.

Det forskere ved Tel Aviv-universitetet i Israel nå mener å ha vist, er at lys enda lettere og billigere enn man har trodd kan ta knekken på coronaviruset. Forskerne varsler at vi framover vil få se en rekke nye produkter som benytter denne teknologien. Virusdrepende UV-LED-lys kan for eksempel bygges inn i ventilasjonsanlegg, air-conditionanlegg og i luft-til-luft varmepumpene som er blitt så vanlige i norske hjem.
Hele verden er akkurat nå på jakt etter effektive løsninger som setter oss i stand til å få vekk viruset, sier professor Hadas Mamane i en pressemelding. Problemet er at når vi desinfiserer busser, tog, sportshaller og fly med kjemiske midler, så er det masse mennesker som stadig må gå rundt og gjøre dette. I tillegg tar det tid før disse desinfeksjonsmidlene virker. Mamane og forskerkollegene hans foreslår i en studie som nylig er blitt publisert, å heller sterilisere luften som slippes inn i rom og kjøretøyer. Det nye Mamane og kollegene mener å ha funnet, er at det ikke er nødvendig med kostbare spesiallyspærer for at UV-lyset skal være effektivt. Men LED-lyset med bølgelengde på 286 nm drepte også hele 99,9 prosent av coronaviruset i løpet av et halvt minutt, ifølge studien. Det samme lyset tok også effektivt knekken på andre virus.

Dype geoenergibrønner kan nå bores kostnadseffektivt

Rototec, som er Europas største geoenergiselskap, har utviklet ny teknologi og gjennomført testboringer i forbindelse med nye, semi-dype geoenergibrønner som er omtrent 600 til 1000 meter dype og som kan gjennomføres kostnadseffektivt. Boring utføres med en såkalt hybridløsning der boring med luft og vannhammer kom-bineres. Denne løsningen muliggjør rimeligere boring og reduserer også drivstofforbruket.

Oppdatert veiledning for valg av luftfiltre

Eurovent har utgitt tredje utgave av veiledningen Eurovent 4/23 som skal gjøre det lettere å velge luftfiltre klassifisert etter filterstand-arden EN ISO 16890. Den nye utgaven er oversatt til norsk.

Fornyelse av F-gass-sertifikat utsatt til 1. juni

Miljødirektoratet har 20. november varslet at fristen for å fornye F-gass-sertifikatet er utsatt nok en gang grunnet koronarestriksjoner. Fristen er utvidet fra 1. desember 2020 til 1. juni 2021.

Nye felles salgs og leveringsbetingelser for VA, VVS og nå også kuldebransjen

FL-VA/VVS/KULDE 2020 er utarbeidet av representanter fra VA og VVS Produsentene VVP, Norske Rørgrossisters Forening (NRF), Rørentreprenørene Norge samt VKE – Foreningen for ventilasjon, kulde og energi. Den nye avtalen avløser FL-VA/VVS 2016 med virkning fra 1. november 2020. Virkeområdet for de fremforhandlede betingelsene i FL-VA/VVS/KULDE 2020 er all handel med varer mellom medlemmer av organisasjonene og er supplerende i forhold til kjøpsloven. Vi mener denne avtalen vil bidra til mer balanserte kontrakter som igjen vil skape forutsig-barhet og redusere konflikter, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.Den største endringen er at VKE har sluttet seg til avtalen. Når flere blir med bidrar det til at avtalen står sterkere.Det kan være utfordrende å oppnå et godt og balansert avtaleverk på tvers av alle leddene i en bransje slik vi har klart, derfor er denne avtalen ganske unik i sitt slag. Det understreker avtalens styrke at VKE nå ønsker å tre inn i avtalen
Unngå tillegg og avvik Komitéens medlemmer har valgt ikke å angi konkret hvilke bestemmelser som kan eller ikke kan fravikes ved avtale mellom partene, men heller angi generelt at disse betingelsene gjelder med mindre annet er avtalt. Det understrekes at partene har kommet frem til disse betingelsene som en gjennom-tenkt helhet, og som resultat av forhandlinger med tilpasning fra begge sider. Det oppfordres derfor til varsomhet med å avtale avvik med mindre dette skyldes konkrete forhold ved det enkelte prosjekt.
Her kan du laste ned FL-VA/VVS/KULDE 2020.

Enova utsetter endringer i tilbudet
til boligeiere til 1. juli 2021

Fortsatt stor usikkerhet i markedet gjør at Enova igjen utsetter plan-lagte endringer i støttetilbudet til boligeiere. Dette gjaldt støtten til at enkelte varmepumper avvikles, samt at støtten til balansert venti-lasjon, solceller og solfangere skulle reduseres. Enova varslet at endringene skulle tre i kraft 1.april.

Miljøpris til GeoTermos for  
Sesonglagring av varmeenergi

Under Zerokonferansens digitale arrangement i november ble Drammen Eiendom hedret med 1. plass for sin GeoTermos.Årets vinner har gjennom mange år levert prosjekter med løsninger i det teknologiske tet sjiktet og stor praktisk bruksverdi. Nå toppes dette med årets klare vinnerprosjekt, der det lages et helt lokalt energisystem,
Termisk batteri for sesong-lagring av varmeenergi

I forbindelse med nye Fjell skole og knutepunkt Fjell har Drammen kom-mune konstruert et termisk batteri for sesonglagring av varme-energi. Lagringen skjer i fjellet 50 meter under bakken og løsningen kalles GeoTermos.  Solceller driver en varmepumpe som i kombi-nasjon med solpaneler leverer varmeenergi til GeoTermosens 100 brønner i sommerhalvåret. Om vinteren hentes energien opp av GeoTermosen og leverer varme til et bygningsareal på totalt 10.000 m2. Det er som navnet sier en termos som lagrer sommerenergi som benyttes om vinteren.  En betydelig del av energibruken i norske bygg går til oppvarming. Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste strømnettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen

VKE: Kryssløp fra Vg1 Teknikk og industriell produksjon til Vg2 Kulde må bestå

Muligheten til å krysse over til Vg2 kulde- og varmepumpeteknikk er borte: I mange år har det vært tillatt at elever som går på Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) har kunnet velge å krysse over til Vg2 kulde- og varmepumpeteknikk. I arbeidet med den nye tilbudsstrukturen har dette kryssløpet falt ut.. VKE har mottatt bekymringsmeldinger fra flere lærere og opplæringskontorer om at rekrutteringen til kuldeteknikk vil blir vanskeligere uten kryssløp.
Læreplanen for Vg1 Teknologi- og industrifag som var gjeldende fra høsten 2020 har et større innhold av elektro og styring enn det Vg1 Teknikologi og industriell produksjon hadde. Dette gjør at kunnskapsgapet innen elektrofag er mindre enn det var tidligere. Elevene har til gjengjeld større kompetanse innen mekaniske fag enn det elever fra Vg1 elektro har.
Kryssløp fra TIP til Vg2 Automatisering er fremdeles mulig, noe som viser at Utdanningsdirektoratet (Udir) mener at elevene fra TIP har god nok kompetanse til å begynne på et elektrofag på Vg2.
Elevene som går på TIP er gode kandidater til å jobbe med kulde og ventilasjon, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE. – Nå som utdannelsen ender ut i to fagbrev er det viktigere enn noensinne at vi klarer å rekruttere nok elever til fagene våre, poengterer Rønning.

 

 

Betydelig beløp fra Innovasjon Norge til utvikling av industrielle høytemperatur (HIT) varmepumper.

Firmaet ENERIN AS har som ambisjon å lage de mest avanserte HIT varmepumpene i verden. Dette er basert på teknologi, patenter og kunnskap akkumulert gjennom mange år av siv.ing. Arne Høeg og siv.ing. Trond-Atle Asphjell.  
Høeg og Asphjell er hovedaksjonærer og partnere i ENERIN AS sammen med Niprox Technology AS. Sammen eier man også HoegTemp AS, som eier og forvalter en rekke patenter og IP-rettigheter, som er relevante for utviklingen av kompressorer, kondensatorer og varmevekslere etc. til industrielle varmepumper. ENERIN AS har en investeringsramme i størrelsesorden 15-20 millioner kroner til et forskningsprogram over 3-4 år, til utvikling av nye teknologier og løsninger for slike industrielle varmepumper.
- FOU prosjektet har blitt kvalitetssikret av Innovasjon Norge, og et ekspertpanel sammensatt av IN, bestående av en 1. amanuensis fra NTNU, en partner/siv.øk. fra BDO, og en ekspert fra ENOVA.  Med tilsagnet fra Innovasjon Norge, en snarlig kommende emisjon, trekkrettigheter/lån fra Sparebanken Vest, og egne midler og løpende inntjening basert på eksisterende produkter og tjenester, vil dette forskningsprogrammet bli fullfinansiert.
Vi har som mål å ha klar de to første HIT/UHIT (Ultrahøytemperatur) prototype varmepumpene ultimo 2022 eller primo 2023 for uttesting hos pilot-kunder, skriver ENERIN AS i en pressemelding

ENERIN AS har som ambisjon å lage de mest avanserte HIT varmepumpene i verden. F.v.: teknisk sjef Trond-Atle Asphjell, utvikler og partner, Arne Høeg, salgssjef Glenn Halnes. Foto: Bjørn Laberg

Resten av Europa satser på varmepumper

Hagemoen poengterer at de fleste land i Europa nå innfører svært gode støtteordninger for varmepumper. EU satser stort på energieffekti-visering som en del av omstillings-pakken etter koronakrisen, og har avsatt 1000 milliarder kroner årlig til dette formålet. Mange land har også byggeregler som stimulerer til å velge varmepumper. Det har ikke vi i Norge, poengterer han. NOVAP opplever at Enova ser et stort potensial for flere varmepumper i det norske energisystemer. Da håper vi at de ser at gode støtteordninger er et effektivt virkemiddel, sier Hagemoen.

Fornyelse av F-gass sertifikat

Alle som har F-gass-sertifikat fra juni 2015 eller før, må fornye det før 1. desember 2020 (utsatt fra 1.juni). Fagspesialist på området, Svein Gaasholt, tar deg gjennom pensum-et for fornyelse av F-gass sertifikatet og mange gode kontrollspørsmål. Kurset baserer seg på den reviderte forordningen (EU) nr. 517/2014 for F-gass-sertifi-sering, og omhandler alt som kreves av kunnskaper i for å kunne bli F-gass-sertifisert i kategori 1, 2, 3 eller 4. Kompendium er også inkludert i prisen*. Ønsker du i tillegg å kjøpe papirutgaven, gå til vvskunnskap.Du får en god forståelse av hvordan kulde- og varme-pumpeanlegg fungerer, om systemer og prosesser, drift og vedlikehold, aktuell HMS, relevante teknologier som erstatter eller minsker anvendelsen av F-gasser, samt sikker håndtering ved bruk av disse. Kurset gir deg best mulig grunnlag for å bestå den teoretiske eksamen. Eksamen avlegges hos et Isovator godkjent eksamenssenter, oversikt over godkjente eksamenssentre.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med Camilla Møller på camilla@nemitek.no.
Pris 2500 

Ulovlig import og salg av F-gasser

I sommervarmen er det stort behov for tjenestene som kulde-bransjen leverer, og dette er det ikke bare lovlydige entreprenører og leverandører som har fått med seg. Det har vært stoppet rekord-store forsendelser av ulovlig innførte F-gasser. Rumenske myndig-heter gjennomførte i sommer det største beslaget av ulovlige innførte F-gasser siden F-gassdirektivet ble implementert. Beslaget skjedde etter tips fra det europeiske kontoret for bedrageribe-kjempelse – OLAF. Beslaget, som i hovedsak besto av kulde-mediene R134a, R404a, R407C og R507, var på hele 76 045 kg. Rekordbeslaget følger etter en rekke mindre beslag flere steder i Europa tidligere i år.
Mistanke om omfattende smugling av F-gasser
Den europeiske organisasjonen for fluorkarbonprodusenter – EFCTC lanserte i slutten av juni resultatene fra en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Oxera. I rapporten har man analysert eksporten av F-gasser fra Kina og sammenlignet dette med mengdene rapportert importert til EU og dets naboland. Undersøkelsene tyder på at avviket mellom det som blir rapportert inn til EU og det som blir rapportert ut fra Kina kan være så stort som 34 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer en tredjedel av det lovlige markedet for F-gasser i EU. Avviket i rapporteringen viser et klart oppsving etter at man innførte hardere restriksjoner på F-gasser i EU i 2018.
Det skjer også i Norge
Norge er heller ikke skånet for kjøp og salg av ulovlige kuldemedier, selv om det ikke har offentliggjort at det har skjedd noen store beslag. Man kan med jevne mellomrom finne salg av ulovlige kuldemedier på Finn.no. Dette gjelder både gamle flasker med kuldemedier som er forbudt å bruke (f.eks. R12 og R22), men også kuldemedier på forbudte engangsflasker som man tydelig kan se ikke er fra norske leverandører.
Meld fra
Bruk av illegalt innførte kuldemedier undergraver nedfasingen som Norge og EU har innført, sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE. I tillegg til at det rett og slett ulovlig, kan man heller ikke garantere at produktet på beholderne har de kvaliteter det skal ha og kan føre til skader på anleggene det fylles på. Vi anbefaler alle som har mistanker om at det benyttes forbudte eller ulovlig innførte kuldemedier om å rapportere dette til Miljødirektoratet.
Brosjyren fra AREA
VKE har tidligere i år oversatt en brosjyre utgitt av AREA, EFCTC m.fl. om hvordan din bedrift kan sikre seg mot å kjøpe ulovlige kuldemedier.

Chillventa utsatt til 2022

Den toårige Messen Chillventa i Nürnberg er en av de største HVAC&R-messene i verden Den har nå blitt utsatt til 2022, men med en digital kongress er planlagt å finne sted på de opprinnelige datoene, 13. til 15. oktober 2020.

11-13 oktober 2022
NürnbergMesse planlegger at Chillventa skal «fortsette sin normale toårige sekvens» 11. - 13. oktober. 2022. Chillventa Congress begynner dagen før, den 10. oktober 2022.

Et digitalt arrangement i 2020?
NürnbergMesse utforsker fremdeles alternativer for digitalisering av deler av Chillventa 2020 i oktober. Man planlegger å tilby "en plattform" man kan bruke for å holde Chillventa Congress på. For eksempel, handelsfora eller produktpresentasjoner i et virtuelt format, slik at man kan tilfredsstille behovet for å dele kunnskap og gi en dialog med eksperter for eksperter, i følge selskapets nettsted.

Ikke slå sammen energi og effekt

sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varme- pumpeforening til Enova som foreslår å slå sammen energi- og effektbehov til én karakter:
Det vil gjøre energimerket uforståelig og ubrukelig for de aller fleste.
Enova har hatt en rapport om ny energimerkeordning for bygninger og ny ordning for energivurdering av tekniske anlegg på høring. NOVAP støtter forslaget om å ta utgangspunkt i beregnet, levert energi, og å ta hensyn til bygningers effektbelastning.
– Men vi er kritiske til å samle energi og effekt til ett felles merke, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen. Han mener dette vil gjøre det vanskeligere
•å se hvordan energitiltak kan forbedre energikarakteren
•å se hva som er bygningens faktiske energi- og effektbehov

Effekt mindre viktig for småhus
– For boligeiere flest er energikarakteren viktigst, og det er bedre med en forståelig energikarakter enn en sammenslått karakter de ikke kan bruke til noe, sier Hagemoen. Ifølge tall fra SSB er det over dobbelt så mange boligbygninger som yrkesbygninger i Norge.
For eiere av yrkesbygninger, hvor både energi og effektbehov er relevant, tror han ikke det vil by på problemer å benytte et todelt merke med både energi- og effektkarakter.

Større boenheter bruker proffer
Også for borettslag og sameier er effektbehov viktig, men ifølge SSB-tall utgjør blokker bare 2,7 % av antall boligbygninger i Norge.
– Vi tror de aller fleste borettslag og sameier vil få hjelp av rådgivere eller andre med nødvendig kompetanse til å utforme energiattester. Da vil det ikke være noe problem med to karakterer, poengterer Hagemoen.

En løsning for de få
Det å slå sammen energi og effekt i et energimerke vil kreve en politisk vekting fremfor at energimerket er basert på faglige og objektive kriterier.
– Denne vektingen handler først og fremst om at fjernvarme skal komme bedre ut enn i dag. Det kan løses på en bedre måte enn med et energimerke som blir uforståelig for det store flertallet, mener Hagemoen.
NOVAP er positiv til flere av forslagene til endringer av energimerkeordningen – det kan du lese mer om i høringssvaret.

Nå settes varmepumpen i kjølemodus

Har du luft-til-luft-varmepumpe, kan du bruke den til å kjøle uten at det koster deg noe særlig energi. Med varmt vårvær over store deler av landet kan det bli ubehagelig varmt innendørs. Varme-pumper bruker lite energi på å kjøle om sommeren fordi det er liten forskjell mellom temperaturen ute og inne.Derfor vil du ikke ødelegge for energisparingen totalt sett om du bruker varme-pumpen til kjøling de varmeste dagene, opplyser kurs- og informasjonsansvarlig Einar Gulbrandsen i Norsk Varmepumpeforening.
Å kjøle med varmepumpe koster bare noen få kroner per dag.
Tips til smart kjøling
1: Sjekk kondensvannslangen
2: Hold deg unna auto-knappen
3: Kjøl passe mye
4: Bruk vifta smart
5: Skjerm for sola
Les mere

Ikke kjøp ulovlige kuldemedier

– VKE arbeider for en seriøs og miljøbevisst bransje. F-gassregelverket er nødvendig for å hindre lekkasje og utslipp av sterke klimagasser og dette er noe bransjen skal etterleve, sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE.
VKE har oversatt en brosjyre utgitt av AREA m.fl. for å øke bevisstheten rundt handel med ulovlige kuldemedier.
AREA har sammen med ASERCOM (den europeiske organisasjonen for kjølekomponentprodusenter), EPEE (det europeiske partnerskapet for energi og miljø) og EFCTC (den europeiske organisasjonen for fluorkarbonprodusenter) laget en brosjyre som skal informere bransjen og forbrukere om risikoen ved å kjøpe og bruke ulovlige kuldemedier. Last ned brosjyren her

Råd og tips for lovlig kjøp av kuldemedium

– Brosjyren går gjennom hva man skal se etter når man kjøper inn kuldemedium, slik at man kan være sikker på at kuldemediet er lovlig og forsvarlig lagret, sier Rønning.
Blant annet finner man fire enkle regler for å være sikker på at du kjøper lovlige kuldemedier:
1. Kjøp kuldemedier fra en anerkjent leverandør
2. Ikke kjøp kuldemedier på engangsflasker som er forbudt i EU/EØS
3. Ikke kjøp kuldemedier i rene nettbutikker
4. Hvis prisen på kuldemediet er mistenkelig lav i forhold til hva du forventet deg, bør du sjekke om kuldemediene er lovlige ved hjelp av kjennetegn du vil finne i brosjyren
– Alle som handler med F-gass bør laste ned brosjyren og spre den i sitt nettverk, oppfordrer Rønning. Han ber folk ta kontakt med VKE dersom man ønsker brosjyren i trykkvalitet.

Krav til sertifisert personell og bedrift

Personell og bedrifter som utfører installering, service, vedlikehold, reparasjon, demontering eller lekkasjekontroll av anlegg med bestemte fluorholdige klimagasser (F-gasser) skal være sertifisert. Regelverket er tydelig på at forhandlere av F-gass på flasker og utstyr med slik gass, for eksempel varmepumper/kjøleanlegg, har plikt til å forsikre seg om at den som kjøper en varmepumpe i butikk eller på nett bruker en sertifisert installatør.
– Regelverket er omfattende og vi gir råd og veileder våre medlemsbedrifter slik at regelverket enkelt kan overholdes, avslutter Rønning..

Plastrør kommer bedre ut enn metallrør!

Rådgivende ingeniør Erichsen & Horgen har analysert aktu-elle rørkvaliteter i prosjektet Økern Portal og sammenlignet miljøpåvirkningen fra stålrør, kobberrør, alupex og Aqua-therm plastrør. Konklusjonen i rapporten gir ingen tvil: Plastrør kommer langt bedre ut enn metallrør!
Det er Armaturjons-son som har bestilt rapporten på bak-grunn av artikkelen «Etterlyser miljø- fokus på tekniske installasjoner». Her blir det hevdet at det er lite miljøfokus på VVS-installasjoner, og at det finnes svært få miljødeklarasjoner for produkter innenfor VVS. Thorn Fredrik Hemsen, teknisk sjef i Armaturjonsson kon-takten Erichsen & Horgen, med bakgrunn i deres artikkel om manglende miljødokumentasjon, og utfallet av dette møte ble at de ble enige om at det skulle lages en rapport for å kartlegge miljø- avtrykket fra ulike rørsystemer for Økern Portal – et kombinert hotell, kontor- og næringsbygg på totalt 81.000 kvm med planlagt ferdig- stillelse i 2021. Man hadde allerede dokumentasjon på rørlever- ansen for Økern Portal. Man visste hvilke masser som skulle brukes og hadde EPD’er for materialene. Erichsen & Horgen kunne da berike sine modeller med disse verdiene. Erichsen & Horgen hadde prosjektert bygget med stålrør med rustfri/syrefaste kvaliteter, men rørleggeren hadde bestemt å bruke plastrør i oppføringen. Da hadde man både det som var prosjekter og det som faktisk ble brukt. I tillegg kunne de også se på alle områder hvor det kunne ha blitt brukt plast i stedet for stål for å kartlegge mulige besparelser. Rapporten konkluderer med at potensiell besparelse i klimagassutslipp i dette prosjektet er beregnet til 65 prosent dersom Aquatherm sine rør hadde vært benyttet i alle applikasjoner hvor disse er egnet. Basert på rørene som ble brukt i prosjektet ble den konkrete besparelsen på 17 prosent, tilsvarende 223 tonn CO2-ekvivalenter.
Hele rapporten kan man lese  her

NTNU utdanner 20 sivilingeniører årlig innen kulde-og varmepumpeteknikk

NTNUs utdanning av sivilingeniører med fordypning innen varmepumpende prosesser og systemer har vært stabilt de siste årene med ca. 20 studenter. Antall studenter fordeles omtrent likt mellom varmepumper og kuldeteknikk. Det er i hovedsak studie-programmene”Energi og Miljø” og ”Produktutvikling og produksjon” som utdanner sivilingeniører innen dette området. Studentene velger fordypning på institutt for ”Energi-og prosessteknikk”, hvor spesialiseringen innen kulde-og varmepumpeteknikk gis. Det er mange studenter som kommer fra andre universiteter og gjennom-fører prosjekt-og masteroppgaver ved NTNU eller sammen med partnerbedrifter. I det siste året har det vært rundt 15 prosjekt-oppgaver og et tilsvarende antall med masteroppgaver innenfor kuldetekniske områder som er blitt gjennomført av utenlandske studenter. I 2019 var det ca. 30 studenter som tok faget TEP4255 Varmepumpende Prosesser og Systemer, som er det tidligere «Kuldefaget».Den pågående FMEen HighEFF vil gi vår bransje en bra mulighet å utdanne flere eksperter innenfor kuldefaget. Vi holder på å utdanne 5 doktorander og er godt i gang med å få til slutt opp til 20 Master studenter ekstra i perioden frem til 2023.
Det er viktig at bransjen er synlig overfor studentene, og det er et ønske at det åpnes opp for å tilby sommerjobber innen bransjen. Dette kan kombineres med prosjekt-og hoved-oppgaver i etterkant av sommerjobben. Skulle kuldetekniske bedrifter ønske prosjekt-og hovedoppgaver rettet mot egen virksomhet, ta kontakt med Armin Hafner eller Trygve Eikevik tidlig på året, siden oppgaver fordeles tidlig i mars.

Ny nettleie: –
Strømsparere vil få ekstraregning

Huseierne mener det nye forslaget vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i solcelleanlegg og mens strømprisene ikke har vært lavere på 20 år, må du fortsatt betale like mye i nettleie for varmepumper.
Rapporter og utregninger viser at de som har investert i varme-pumper og solceller og sparer mest strøm, kan få ekstraregninger på opptil 2000 kroner i året dersom omlegginga blir innført. I dag betaler du mer i nettleie jo mer strøm du bruker, mens det nye forslaget innebærer at nesten alt blir faste kostnader og at du i stedet skal betale for nettkapasiteten du trenger.Det strider mot alle klimamål om å begrense sløsing med energi, og er en hån mot alle som har gjennomført enøktiltak, etterisolert, kjøpt varmepumpe og bytta vinduer
Høyt samtidig forbruk bør koste mer
Med det nye systemet vil du få «topper» når du bruker mye strøm. Dette kan skje dersom du lader elbilen samtidig som du setter på vaskemaskinen og lager mat. NVE mener det er mer rettferdig å fordele kostnadene for nettleie etter kapasitet og at dette vil motiv-ere kundene til fordele strømforbruket over døgnet. De mener også de aller fleste forbrukerne vil få en ubetydelig endring i nettleia. Høringsfristen for NVEs forslag er 25. mai, og de fleste av endr-ingene er foreslått innført fra 2022..

Snart kommer kartet over spillvarmen i Norge

NVE er i gang med å utvikle et kart som viser mulige spillvarmekilder, datasentre og fjernvarme.
NVE har tidligere utredet potensialet for effektivisering av oppvarming og kjøling i Norge.
Tre områder er blinket ut som mest relevante for å effektivisere oppvarmingen.

• Det handler om økt bruk av varmepumper,
• Økt utnyttelse av varme fra avfallsforbrenning og
• Økt utnyttelse av spillvarme fra industri og spesielt datasentre.

Datasentrene er allerede plottet inn i kartet. Men NVE sliter med å få fullstendig oversikt over spillvarmekildene. Dette fordi dette kan være sensitiv informasjon for de aktuelle industribedriftene.  
Les mer

Mangler ofte underlag for hvilke energi- og effektbelastninger brønnparken skal utsettes

Den største utfordringen med prosjekteringen av brønn-parker er at det fra prosjektet ofte ikke foreligger tilstrekkelig underlag for å beregne hvilke energi- og effektbelastninger brønnparken skal utsettes for. Innledende
Simien-simuleringer er som regel teoretiske evalueringer mot TEK og standarder for passivhus, og blir dermed ikke riktige for å beskrive reelt varme- og kjølebehov som geoenergianlegget skal dekke. I tillegg tilkommer ofte termiske behov som gatevarme, prosesskjøling og annet som ikke inngår i Simien-simuleringene,.
Det er også viktig å sette klare ambisjoner og definerte mål og krav for geoenergianlegget. I tillegg er lokale grunnforhold og hvilke arealer som er tilgjengelig for brønner viktige forutsetninger som bør avklares tidlig.
Varmepumpe og energibrønner må være tilpasset mest mulig reelle forutsetninger. Energibrønnparker må dimensjoneres både for dimensjonerende effektbelastning og for energibelastning gjen-nom året. Her gjøres det ofte feil. Krav til energidekningsgrad og systemets varme- og kjølefaktorer må være avklart på forhånd. Kompleksiteten i anlegget må tilpasses kompetansen til de som skal drifte det. Anlegget må også utstyres med tilstrekkelig energimålere slik at effektivitet enkelt kan måles og logges.
En energibrønnpark skal dimensjoneres slik at den gir gode betingelser for god varmepumpedrift, eventuelt frikjøling og dumping av kondensatorvarme.
Vanlige dimensjoneringskriterier er at gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) ikke skal være lavere enn -2 til 0 °C ved fullast varmepumpedrift, etter 10-20 års drift. Når det gjelder frikjøling skal gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) ikke være høyere enn f.eks. 13-14 °C (avhengig av temperaturkrav i isvannsanlegg). Ved dumping av kondensatorvarme, skal gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) skal ikke overstige f.eks. 30-35 °C

Om hindrande av Coronavirusets spridning

Europeiska VVS-föreningarnas förbund REHVA har publicerat en sammanfattning (REHVA guidance document) om hur Corona-viruset (SARS-CoV2) kan sprida sig och hur man hindrar det i byggnader samt öppnat en webbsida om Coronaviruset (COVID-19 guidance webpage). Websidan uppdateras aktivt.
REHVA har nu specificerat anvisningarna. Fastän man i WHO:s vetenskapliga sammanfattning 29.3.2020 anser att spridning av viruset via luften inte är av betydelse, förutom då man sköter patienter, finns det allt mer bevis för att luftsmitta är möjligt även i andra situationer. REHVA:s anvisningar utgår från det att även en liten risk bör beaktas. Att undvika närkontakt och en ha god handhygien är dock primära åtgärderna i att förebygga spridning.
I specifikationerna av REHVA:s anvisningar har man ingripit speciellt läckagen i roterande värmeväxlare, som kan vara t.o.m. 20 % av tilluftflödet.
Användning av kontinuerlig (24/7) ventilation kan vara en över-dimensionerad säkerhetsåtgärd. Ventilationen spelar dock en central roll i avlägsnande av eventuella virus i inneluften, varför effektiv ventilation är viktig. Med att förlänga ventilationens gångtider med två timmar före och två timmar efter byggnadens användning kan man med byggnader som generellt har effektiv ventilation, normalt avlägsna föroreningarna från utrymmet. Rengöring av utrymmen är viktigt för att undvika spridning av virus. Text skriven av emeritusprofessor Olli Seppänen (översättning till svenska: Siru Lönnqvist). Uppdaterad 1.april.2020.

Ny rapport fremhever varmepumper
som en nøkkelteknologi

VKE: Varmepumpe gir stor effektiviseringsgevinst
I en nylig publisert rapport fra NVE fremheves varmepumper som en nøkkelteknologi for å nå kravene i EUs energieffektiviser-ingsdirektiv (EED). Direktivet har som mål å effektivisere energibruken med 32,5 prosent innen 2030.Rapporten er skrevet av Oslo Economics og Asplan Viak, med innspill fra flere aktører i energibransjen. Målet med rapporten er å finne de tiltakene som ut ifra en kost-nyttevurdering har størst potensial for å effektivisere oppvarming og nedkjøling av bygg.
De tre tiltakene som kommer best ut er:
• Økt bruk av varmepumper.
• Økt utnyttelse av varme fra avfallsforbrenning gjennom termisk lagring.
• Kraftproduksjon basert på utnyttelse av spillvarme fra industri.
«Det teknisk-økonomiske potensialet knyttet til økt bruk av varmepumper er blitt estimert til rundt 8 TWh varmeproduksjon per år (ca. 5 TWh reduksjon i bruk av primærenergi per år). Analysen viser at bruk av varmepumper forventes å være svært lønnsomt. Varmepumper fremstår som den potensielt viktigste løsningen man har vurdert for effektivisering av oppvarming og kjøling. Dette skyldes blant annet at elektrisitet er den viktigste kilden til oppvarming i Norge.»
– Dette viser hvor viktig kuldebransjen er for å effektivisere energisystemet. Bransjen vår er en viktig del av klimaløsningen sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE.
Dette tiltaket dekker kun oppvarming og nedkjøling av bygg, i tillegg er varmepumper en nødvendighet for å få til en utnyttelse av lavtemperert spillvarme. Et eksempel på dette er kjøling av datasentre som man tror vil øke med 3 – 8 TWh innen 2040.

Kuldebransjens eget bibliotek

Her finner du de siste 12 års utgivelser av tidsskriftet Kulde og Varmepumper med mye nyttig fagstoff

Trykk her

Selgere av varmepumper og HFK-gass bryter reglene

Forhandlere selger varmepumper uten å kontrollere at varmepumpene installeres av sertifisert personell, slik de nå er pålagt.
Det viser resultatet av en tilsynsaksjon av selgere av fluorholdige klimagasser (HFK-er), forhandlere varmepumper med HFK og installasjonsvirksomheter som Miljødirektoratet gjennomførte høsten 2019. Til sammen ble 28 virksomheter kontrollert.
- Kontrollaksjon viser at selgere av HFK-gass og forhandlere av utstyr med slik gass ikke følger regelverket og kontrollerer at denne sterke klimagassen blir forsvarlig håndtert. Vi vil derfor følge opp med nye tilsyn om kort tid, sier Bjørn Bjørnstad direktør i Miljødirektoratet.
Over halvparten av varmepumpeforhandlerne bryter reglene
Regelverket er tydelig på at forhandlere av utstyr, for eksempel varmepumper/kjøleanlegg, har plikt til å forsikre seg om at den som kjøper en varmepumpe i butikk eller på nett bruker en sertifisert installatør.
- Det betyr varmepumpen må selges med installasjon eller at kjøper dokumenterer at installasjonen blir gjort at sertifisert personell, sier Bjørn Bjørnstad.
19 av virksomhetene som var omfattet av tilsynsaksjonen er selgere av varmepumper.
Litt over halvparten av disse hadde manglende kontroll med om installasjon av varmepumpene ble gjort lovlig. En del av disse virksomhetene solgte kun til andre virksomheter og ikke til privatpersoner.
Av de 11 virksomhetene som solgte til privatpersoner var det varierende kontroll av at installasjonen ble gjort lovlig. Det var bare Varmefag Moss som ikke hadde avvik fra reglene. Noen virksomheter som Maxbo og Elkjøp har etter kontrollen etablert rutiner som skal sikre at installasjonen blir gjort forsvarlig. 91 prosent av forhandlere som selger varmepumper med HFK-gasser til forbrukere følger ikke kravet om at varmepumpen de selger skal installeres av personell som er sertifisert for jobben. Kilde: Miljødirektoratet.

Nye krav for kjøle- og frysebiler over 3,5 tonn 

Det er kommet nye sertifiseringskrav for reparasjon av kjøleanlegg på kjøle- og frysebiler over 3,5 tonn.
Revidert f-gass-forordning er nå innført i Norge, og dette innebærer endringer for import og eksport av HFK-er (hydrofluorkarboner), og for sertifisering av personell og bedrifter som jobber med HFK-er.
Formålet med produktforskriften paragraf 6a, er å redusere utslippene av de sterke klimagassene HFK-er, PFK-er og SF6, samt begrense import av HFK-er til Norge.

Overestimerer varmtvannsforbruket

Ved valg av varmepumpe er det særdeles viktig og estimere et riktig forbruk også av varmt vann og ikke bare energiforbruket til oppvarming. Detaljerte målinger av varmtvannsforbruket i tre hoteller, tre sykehjem og to boligblokker er nå ferdige, i regi av prosjektet VarmtVann2030.  Målingene er sammenlignet med norske og europeiske standarder, som benyttes ved dimensjon-ering av varmtvannsrør. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom byggene, og mellom reelt og beregnet varmtvannsforbruk i henhold til dagens dimensjoneringsstandarder.
Les mer i Kulde Nr 3 2020

Kulde- og varmepumpebransjen består av 543 bedrifter og omsetter for 4,164 milliarder

I mai kom 2017-tallene fra Statistisk Sentralbyrå, nå består kulde- og varmepumpebransjen av 543 bedrifter, disse sysselsetter 1.958 personer og har en samlet omsetning på 4.164 millioner.
Den nye næringskoden 43.222
I 2013 meldte 363 kulde- og varmepumpebedrifter seg inn i den nye næringskoden 43.222, som omfattet installasjon av kulde-anlegg og varmepumper (inklusiv utvidelse, omlegging, reparasjon og vedlikehold), installasjon av kuldeanlegg til kjøling av bygninger, og varmepumper til oppvarming av bygninger. Den gang syssel-satte disse 363 bedriftene 1.388 personer og omsatte for totalt 3.171 millioner. Bransjen kan altså vise til en formidabel vekst de siste årene.

Ammoniakkanlegg med små fyllinger tar industrien med storm

Kjøleanlegg med lave fyllinger med ammoniakk (NH3) er i økende grad et emne av interesse og betydning for industrisektoren. Både anleggene og kostnadene blir mindre. Å ha mindre av det giftige og etsende kjølemediet i systemet, er en stor fordel for systemets sikkerhet og dens følsomhet overfor regulatoriske lover og standarder. Den tidligere "mer er bedre" filosofien når det gjelder ammoniakkfyllinger blir nå avvist.
Overvåkes nøye
Den faktiske størrelsen på ammoniakkladningen i et gitt anlegg blir nå i større grad undersøkt av myndigheter, samfunn og forsikringsselskaper.
Hva er de teknologiske fremskrittene som tillater reduksjon av ladningen?
• Avanserte presise kontroller av ammoniakkmengden
• Avansert varmeoverføringsteknologi med høyere varmeoverføringskoeffi-sienter
• Avansert produksjonsteknologi som gir bedre komponenter
• Avanserte hjelpekomponenter som er optimert for ammoniakk

Økte fyllingsmengder for propan fra 150 til 500 gram

Fyllingsmengden for propan kan nå økes fra 150 gram til 500 gram i frittstående kommersielle kjøle- og frysekabinetter, ofte kalt Plug-In. For såkalte HFO-kuldemedier (lav GWP) blir den nye fyllingsgrensen 1,2 kg. Dette i henhold til siste revisjon av produktstandarden IEC 60335-2-89.
Det er flere forutsetninger som skal oppfylles før produsenten kan øke fyllingsmengden. Den viktigste er at standarden pålegger produsenten å utføre en testing av produktet, hvor produktet må bevise at det ikke kan oppstå en eksplosjonsfarlig atmosfære rundt produktet ved en lekkasje. Dette fordi Plug-In-apparater gjerne plasseres tett inntil hverandre, og en ikke vil risikere at en elektrisk gnist fra et gammelt, ikke Ex-sikret apparat skal kunne antenne utlekket brannfarlig gass fra et nytt.

Brennbare kjølemidler
er den store utfordringen

Hele verden forsøker å komme seg unna HFC-kjølemidler,
Det er ikke noe alternativ til kompressorkjøling ennå. Kjøleindu-strien jager nye kjølemiddelprodukter som er energieffektive og har lite klimapåvirkning. Ulempen er at mange av dem er brennbare
F-gassreguleringen har tvunget industrien til å se på alternative kjølemidler. Hele verden forsøker nå å komme seg unna HFC-kjølemidle I søket er nesten 70.000 stoffer undersøkt, og av disse er bare 20-30 stoffer egnet som kjølemidler.
Konklusjonen er at alle disse, som er egnet for normale kjøle- og varmepumpeapplikasjoner, med unntak av karbondioksid, er brennbare..

Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU)
Trykkdirektivet (PED) 2014/68/EU

Kveldsmøte onsdag 15. mai kl. 17, Ingeniørenes hus/Oslo 
Følg møtet via streaming eller møt opp 
NKF inviterer til foredrag med Ulf Larsen fra Eptec AS, som vil belyse historisk bakgrunn for trykkdirektivet, forskriftens oppbygging og krav samt grunnleggende sikkerhetskrav.
Bakgrunn for møtet:
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har siden 2017 ført tilsyn av mindre kulde- og varmepumpeanlegg og funnet ut at det er lite kompetanse rundt kravene gitt i forskriften. Etter en rekke tilsyn med entreprenører i bransjen ble det klart at FTPU i stor grad er ukjent og at mange tror at anleggene som produseres i sin helhet ikke er omfattet av forskriften.
Arrangementet foregår i Ingeniørenes hus, sentralt plassert like ved Nationaltheateret stasjon i Oslo sentrum, og lett tilgjengelig med tog, buss, t-bane og trikk. Gateadresse: Kronprinsensgate 17.

CO2-varmepumper "mest energieffektive" for mobile luftkondisjoneringssystemer

Forskere har funnet at en CO2-basert varmepumpe er det mest effektive av fire alternativer studert for mobil aircondition.
.Studien analyserte ytelsen til fire forskjellige klimaanlegg i motoriserte kjøretøy, med sikte på å skape et best mulig system for mobil kjøling og oppvarming. To av de testede systemene hadde en positiv temperaturkoeffisient (PTC), En ved hjelp av HFO R1234yf og Den andre ved hjelp av CO2 (R744). De to andre systemene brukte en reversibel varmepumpe, og de kuldemedier som ble testet i disse applikasjonene var R134a og R744.                                                                       

Går fokus på størst mulig bruksareal på be-kostning av plassen til de tekniske installa-sjonene?

Såkalte arealeffektive bygg gir mer leieinntekter og høyere salgssummer, men går ofte på bekostning av plass til tekniske installasjoner, som vanskeliggjør reparasjoner og vedlikeholdsarbeid Tidligere var det en selvfølge med vertikale, romslige sjakter i store bygg, der det var mulig å foreta tekniske installasjoner, vedlikehold, reparasjoner og ombygginger. I dag er det langt mer fokus på utnyttelsesgrad og størst mulig bruksareal, som blant annet går på bekostning av plassen til de tekniske installasjonene. Det er naturligvis økonomi det handler om; jo mer areal som kan leies ut eller selges, desto større fortjeneste. Men det er verdt å minne om at det er en smertegrense i forhold til hvor mye man kan begrense plassen til å utføre tekniske arbeider på en forsvarlig måte.

Energilagring stadig mer aktuelt

Enova har varslet at de vil gi en støtte på 25 % og opptil kr 5000 på akkumulatortanker for energilagring. En normal akkumulatortank vil i følge Enova komme på ca kr 10.000.
Det er sikkert en vakker tanke om å spare energi, men årsaken er nok heller at NVE har beregnet at en utbygging og styrking av strømnettet vil komme på hele 140 milliarder kroner i Norge. Her kan man spare betydelige ressurser om man får ned effekttoppene og dermed et "spinklere" strømnett. Det vil også føre til at med vil få varierende priser gjennom døgnet slik at man skyver på strømforbruket. Og strømprisene går stadig opp. I skrivende stund var den på kr 1,06 pr kWh.
Et sort problem er at mange øker strømforbruket sitt kraftig ved middagstider da mat skal lages, TV slås på og el. bilen lades. I weekender og ved store høytider stiger også strømforbruket kraftig når hytteeierne kommer frem til hyttene sine på fredag ettermiddag. Ofte er de lokale strømnettene ikke beregnet på dette.
Også her er Enova kommet med noe nytt slik at man nå også får tilskudd ved besparelser på hytter, og de er det mange av. Man regner med at det er 465.000 hytter i Norge og 75 % av disse har innlagt strøm.
Enova har også innført tilskudd til vannbåren varme da man mener dette kan redusere forbruket og ta ned effekttoppene. Også med fornybar. ustabil energi som bølgekraft, solenergi og vindmøller vil det være en fordel å ha vannbåren varme.

kvi.se

 

The International Dictionary of Refrigeration er nå fritt tilgjengelig på nett

Den int. ordboken for kjøling er et unikt internasjonalt verktøy
Med dette nettverktøyet kan du finne definisjoner (på engelsk og fransk) av viten-skapelige og tek-niske termer, samt identi-fisere termer i språk etter eget valg og finne tilsvarende oversettelser på de 10 andre språkene.

Hva er formålet
med Norsk Kulde- og Varmepumpenorm?

Hovedformålet er å vise hvordan kompo-nenter, systemer og anlegg kan bygges, drives og vedlikeholdes for å dekke nød-vendige krav til sikkerhet, og til vern mot utslipp av gasser som kan skade miljøet. Et parallelt formål er å bidra til effektiv energiutnyttelse.

For hele kuldebransjen
Norsk Kulde- og varmepumpenorm gjelder for kuldeanlegg og varmepumper. Den er et dokument til bruk for hele kuldebran-sjen, rådgivende ingeniører, produsenter, leverandører, entreprenører, montører, servicepersonale, eiere og brukere, driftspersonale

En intern bransjenorm
Norsk Kulde- og varmepumpenorm er en intern bransjenorm for kulde- og varmepumpebransjen, og er ikke i seg selv en del av lovverket. Den har imidlertid som et viktig formål å identifisere og vise til lover og regler som gjelder for kuldeanlegg og varmepumper.

Ikke et selvstendig dokument
Normen er ikke et selvstendig dokument, men forutsettes brukt sammen med den europeiske kuldestandarden NS-EN 378 «Kuldeanlegg og varmepumper, sikkerhets- og miljøkrav», 2008. For at en leveranse skal kunne hevdes å være i henhold til Norsk kulde- og varmepumpenorm, forutsettes det at kravene i forskrifter og standarder som normen viser til også er oppfylt.

Stor fordel med tidlig praksis

Mange elever i yrkesfaglig utdanning opplever utdanningen som for teoretisk og lite meningsfylt. En løsning kan være å gi elevene arbeidslivspraksis tidligere i utdanningen.Dette sier forsker Hilde Hiim, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, og har ledet et omfattende aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom høgskoleforskere og yrkesfaglærere.